Historien om nettleserne
Verdenshistorien er full av episke maktkamper, verdensherredømme og heltemodige utfordrere. Historien om nettlesere er ikke så ulik. Pionerer ved universiteter skrev enkel programvare som startet en informasjonsrevolusjon, og kampen om nettlesernes dominans og brukere fulgte.
Firefox støttes ikke lenger på Windows 8.1 og eldre.
Last ned Firefox ESR (Extended Support Release) for å bruke Firefox.
Firefox støttes ikke lenger på macOS 10.14 og eldre.
Last ned Firefox ESR (Extended Support Release) for å bruke Firefox.
Før webbens tidsalder
På 1950-tallet fylte datamaskiner hele rom og var mindre smarte enn dagens lommekalkulatorer. Men utviklingen gikk raskt, og innen 1960 kunne de kjøre komplekse programmer. Regjeringer og universiteter verden over ønsket at maskinene skulle kunne kommunisere, for å fremme samarbeid og vitenskapelige gjennombrudd.
ARPANET var det første vellykkede nettverksprosjektet, og i 1969 ble den første meldingen sendt fra datavitenskapslaboratoriet ved University of California, Los Angeles (UCLA) til Stanford Research Institute (SRI), også i California.
Dette startet en revolusjon innen datanettverk. Nye nettverk ble dannet, som koblet sammen universiteter og forskningssentre over hele verden. Men de neste 20 årene var internett ikke tilgjengelig for offentligheten, bare for forskere, studenter og private bedrifter. Det fantes dusinvis av programmer som kunne overføre informasjon via telefonlinjer, men ingen var brukervennlige. Det virkelige åpne internettet og den første nettleseren ble ikke laget før i 1990.
Webbens tidsalder
Den britiske datavitenskapsmannen Tim Berners-Lee laget den første webserveren og grafiske nettleseren i 1990 mens han arbeidet ved CERN, Den europeiske organisasjonen for kjernefysikk, i Sveits. Han kalte sitt nye vindu til internett «WorldWideWeb.» Det var et brukervennlig grafisk grensesnitt laget for NeXT-maskinen. For første gang ble tekst-dokumenter koblet sammen over et offentlig nettverk — nettet slik vi kjenner det.
Et år senere ba Berners-Lee CERN-student Nicola Pellow å lage Line Mode Browser, et program for enkle dataterminaler.
I 1993 eksploderte nettet. Universiteter, myndigheter og private selskaper så mulighetene i det åpne internettet. Alle trengte nye programmer for å få tilgang. Det året ble Mosaic laget ved National Center for Supercomputing Applications (NCSA) ved University of Illinois Urbana-Champaign, av datavitenskapsmannen Marc Andreessen. Dette var den første populære nettleseren og en tidlig forløper til Mozilla Firefox.
NCSA Mosaic kjørte på Windows-maskiner, var enkel å bruke og ga alle med PC tilgang til tidlige nettsider, chatte-rom og bildebiblioteker. Året etter (1994) grunnla Andreessen Netscape og lanserte Netscape Navigator for publikum. Den ble en stor suksess og var den første nettleseren for folk flest. Den var også første trekk i en ny type krig om internettbrukerne.
Nettleserkrigene
I 1995 var ikke Netscape Navigator den eneste måten å komme seg på nett på. Programvaregiganten Microsoft lisensierte den gamle Mosaic-koden og bygde sitt eget vindu mot nettet, Internet Explorer. Utgivelsen utløste en krig. Netscape og Microsoft jobbet febrilsk for å lage nye versjoner av programmene sine, og forsøkte hver især å overgå den andre med raskere og bedre produkter.
Netscape laget og lanserte JavaScript, som ga nettsteder kraftige databehandlingsmuligheter de aldri hadde hatt før. (De lagde også den beryktede <blink>-taggen.) Microsoft kontret dette med Cascading Style Sheets (CSS), som ble standarden for nettsidedesign.
Ting gikk litt ut av kontroll i 1997 da Microsoft ga ut Internet Explorer 4.0. Teamet bygde en gigantisk bokstav «e» og snek den ned på plenen til Netscape sitt hovedkvarter. Netscape-teamet veltet raskt den gigantiske «e»-en og satte sin egen Mozilla dinosaurmaskot oppå den.
Så begynte Microsoft å levere Internet Explorer med operativsystemet sitt Windows. Innen fire år hadde de 75 % av markedet, og i 1999 hadde de 99 % av markedet. Selskapet ble tvunget til antitrust-søksmål på grunn av overgangen, og Netscape bestemte seg for å bruke åpen kildekode for kodebasen sin og opprettet den ideelle organisasjonen Mozilla, som senere opprettet og lanserte Firefox i 2002. Da de innså at det å ha et nettlesermonopol ikke var i brukernes og det åpne nettets beste interesse, ble Firefox opprettet for å gi nettbrukere valgmuligheter. Innen 2010 hadde Mozilla Firefox og andre redusert Internet Explorer sin markedsandel til 50 %.
Andre konkurrenter dukket opp på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, inkludert Opera, Safari og Google Chrome. Microsoft Edge erstattet Internet Explorer med utgivelsen av Windows 10 i 2015.
Surfing på nettet i dag
I dag finnes det bare noen få måter å få tilgang til internett på. Firefox, Google Chrome, Microsoft Edge, Safari og Opera er de største aktørene. Mobilenheter har blitt den foretrukne måten å surfe på nettet de siste tiårene. De fleste brukere får i dag tilgang til nettet kun via mobile nettlesere og apper. Mobile versjoner av de store nettleserne finnes for iOS og Android. Selv om disse appene er nyttige for spesifikke formål, gir de bare begrenset tilgang til nettet.
I fremtiden vil nettet trolig bevege seg videre fra sine hypertekst-røtter til et hav av interaktive opplevelser. Virtuell virkelighet har vært på horisonten i flere tiår (minst siden filmen Lawnmower Man i 1992 og Nintendo Virtual Boy i 1995), men nettet kan nå bringe det til massene. Firefox støtter nå WebVR og A-Frame, som gjør det mulig for utviklere å bygge virtuelle virkelighets-nettsteder raskt og enkelt. De fleste moderne mobil-enheter støtter WebVR, og kan lett brukes som headset med enkle pappesker. En 3D virtuell virkelighets-nettside som den science fiction-forfatter Neal Stephenson har forestilt seg, kan være rett rundt hjørnet. Hvis det skjer, kan nettleseren forsvinne og bli et ekte vindu inn til en annen verden.
Uansett hva fremtiden bringer for nettet, vil Mozilla og Firefox være der for brukerne, og sørge for at de har kraftige verktøy til å oppleve nettet og alt det har å by på. Nettet er for alle, og alle skal ha kontroll over sin online opplevelse. Derfor gir vi Firefox verktøy for å beskytte brukernes personvern, og vi selger aldri brukerdata til annonsører.
Resurser
- https://en.wikipedia.org/wiki/Mosaic_(web_browser)
- https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_web_browser
- https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Internet
- https://en.wikipedia.org/wiki/Browser_wars
- https://home.cern/topics/birth-web
- https://www.zdnet.com/article/before-the-web-the-internet-in-1991/